Hviskende Tomrom

[Intro] Stillheten kaller på meg nå Gjennom tomme gater jeg må gå Ålesund, en spøkelsesby Der bare vinden hvisker: Alt blir ny [Vers 1] Kirkeklokkene ringer i det fjerne Gjennom tåka, som et minne jeg vil gjerne Beholde her i sjelen min Mens ambulansene kjører forbi, en sirene så fin [Refreng] I ensomhetens dyp finner jeg fred La stillheten synke sakte ned Her i skyggene av det som var Er jeg endelig meg selv, helt klar [Vers 2] Bestefars gamle synth spiller med vinden Toner fra fortiden danser i sinnet Gjennom arkitekturens tomme rom Bærer ekkoet av alt som kom og som [Bridge] Digital støy i sosiale bånd Som smelter bort under tidens hånd Men i isolasjonens ro Finner sjelen sin egen bro [Refreng] I ensomhetens dyp finner jeg fred La stillheten synke sakte ned Her i skyggene av det som var Er jeg endelig meg selv, helt klar [Vers 3] Nordisk kulde omfavner meg ømt I denne tiden som føles så dømt Men jeg har alltid trivdes best alene Under stjernehimmelens scene [Outro] La meg dvele i denne stunden Der byen sover, og jeg har funnet En hellig fred i tomhetens rom Der alt det gamle sakte kom Og gikk, men etterlot noe nytt En visdom som aldri blir brutt