RSP

D e itj mat d e itj folk,æ kjenne ein dolk Når man bli spist av sæ sjøl Resta av ein sprængt soldat,ræsta av et liv i hat Og nå kjenne æ d bruse Soldaten går en ensom sti, han har følt d sia han va ni Han har følt han har sulta og trygdaihjæl , sin egen empati Rsp rsp rsp Rester av sprengt personell Rsp rsp rsp Rester av sprengt personell Du huske både lars å per Dem lev itj nå mer Han ene ble spist opp, og hainn annjern ble knust Og æ e fortsatt her Resta av ein sprængt soldat,ræsta av et liv i hat Og nå kjenne æ d bruse Æ må ha permisjon må kom mæ heim t far å mor gidde itj meir Æ huske godt den tia, den tia der æ va fryktløs Æ kunnja gå i krig uten å bli et lik, men æ tok feil For når krigen va ferdig vi spist rsp, va døden bærre om d Æ blei ikke drept av ei kule, men ble drept av ei smule Rsp rsp rsp Rester av sprengt personell Rsp rsp rsp Rester av sprengt personell