lore

I stillheten av den tildekte morgen skygger veve det usette lore Et teppe frynset og slitt langs den stille forlatte strand Spektrale hvisk i brisen hemmeligheter bevart i tidens hulrom En klage forkledd i rimets drakt Gjennom labyrinten av hvisker hvor skjebnens tråder spinnes En dans under den avtagende måne aldri berørt av solen I det dunkle av glemte drømmer hvor sukk forsiktig sys Livets fortelling er en gåte i skygger inngravert og overtgrodd Drivende i skumringens favn hvor ekko falmer inn i tåken Hvert skritt et stille spor av gåtens vri Nattens kappe bærer flekken av tårer som aldri finner grunnen I dette riket av hviskende smerte hvor trøst sjelden finnes Under stjernehimmelen der tiden glipper gjennom tynne slør Lidelse risser sine stille arr mens det evige hvisket rår I dansen av det usette hvor hvert skritt kaster en skygge Livets mening-en skjør scene i det vaste teater Tapt i eterens strøm der hvisker smelter sammen med vinden Dypets hemmeligheter der sorgens tråder tynnes En ballett i halvskyggen støpt i nattens dype kall Hjertet slår i ekkoet av universets kappe I grepet av den dempede daggry der stillheten blottlegger sjelen Stier tegnet i skyggene der de stille oraklene vandrer Veven av det kosmiske vevebrådet i de usettes hender Mumlinger av skumringen forteller det imellom Så i dødens stillhet der sannheter er sløret i syn Mumlingene holder essensen av det svartnede lyset I nattens ende skjelv der stjernene sakte sukker Livets gåte sagt mykt i nattens pust