Mellom Bein Og Blod

Det jeg nå skal fortelle deg har rot i virkeligheten. Det var en gang en liten jente. Hun var alltid glad og veldig snill. Alle sa at hun alltid var glad og snill. Hun ville ikke skuffe noen, eller gjøre noen lei seg, så hun var alltid glad og snill. Men inni henne, mellom bein og blod, tarmer og gørr, og bak en bloddekt dør, var en hel verden av følelser. Følelser som lager kloremerker på innsiden av huden. Det går mange år og jenta merker stadig oftere at det er noe som vil slippe ut. Noe som ikke vil være glad og snill. For det er et vesen der inne som banker og skriker. Og hun, hun bestemmer seg for å finne det. Hun vandrer inn i seg selv og til slutt finner hun en dør dekket av blod. Det går kaldt nedover ryggen. Hun kan høre vesenet på den andre siden. Har vesenet vært her hele tiden? Hvor kom det fra? Hvordan ser det ut? Tiden her inne virker så stille, og hun føler på en ro hun aldri har kjent før. Galskap. Hun vet at hvis hun åpner denne døren vil hun slippe vesenet fri, men det er kanskje akkurat det hun trenger.