Demokratiets Siste Sukk

[Intro] I mørkets dyp, en dirigents presisjon Der demokratiet sakte mister sin visjon Som noter på et ark, så skjørt og rent Mens Bergen våkner til en verden snudd og vendt [Verse 1] Fra studio mitt ser jeg skjermens kalde lys Amerika brenner, og verden holder pust Min fars bevegelser, så nøyaktige og stø Nå danser kaoset som skygger i snø Hardingfela gråter sine gamle melodier Mens massene roper ut sine nye teorier [Chorus] Vi faller, vi faller, som noter i vind Strukturer kollapser, det brenner i sinn Folketoner blir til aske i kveld Mens sannheten drukner i medienes vell Faen ta idealene som førte oss hit Nå står vi alene med hjertenes splitt [Verse 2] Fra Bergen til Washington, en bølge av kaos Der fornuften forsvinner i følelsenes laos Dirigentpinnen knekker under pressets tyngde Mens folket danser blindt i hatets yngle Symfonien av galskap stiger sakte opp Som gift i årene til samfunnets kropp [Bridge] Helvetes maskiner av propagandas makt Der folkets stemmer blir til tomme ord i takt Min barndoms minner blekner dag for dag Mens orkesteret spiller samfunnets nederlag [Verse 3] Se hvordan håpet transformeres til hat Der rasjonell diskurs blir til følelsers mat I Bergen regner det, som alltid før Men nå er dråpene tunge av kulturelt mord Hardingfelas strenger skriker ut sin sorg Over ruinene av vår demokratiske borg [Outro] La orkesteret spille sin siste rekviem For idealer som aldri finner veien hjem I mørkets dyp, en dirigents presisjon Der demokratiet mistet sin visjon Som noter på et ark, så skjørt og dødt Mens verden brenner, kaldt og rødt