Forræderens Klagesang [1]

[Intro] I mørkets dyp, en symfoni av svik Mellom notene ligger våre løgner, stikk for stikk La orkesteret spille vår tragedie ut Mens minnene fra konservatoriet sakte viskes ut [Vers 1] Magnus, du fordømte narr Din ideologi, et bittert arr Vi delte drømmer om musikken vår Nå står jeg her med åpne sår Hardingfela gråter sine toner Mens du forrådte alle våre kroner [Kor] Faen ta deg, du sviktet alt Da folket reiste seg, ble allting kaldt I notene ser jeg ditt falske spill Du tok min tillit og gjorde som du vil [Vers 2] Fra Oslo til Bergen, en brutt melodi Vår kulturarv splittet av din fantasi Jeg dissekerer hver note vi skrev Matematisk presisjon i sorgen jeg drev Dissonansen bygger seg opp som et skrik Mens jeg komponerer mitt musikalske svik [Bro] Mellom tradisjon og forræderi Danser vi vår siste symfoni La strengene briste, la paukene slå La verden få høre hvor vondt det må gå [Outro] I konserthuset sitter jeg nå Dirigerer sorgen min, lar den gå Mens publikum lytter til vår historie Om vennskapets fall og tapt glorie