Nyfødt

Eg har gått verda opp, horisonten på langs Uten eitt einaste snev av eitt svar Måne og sol stjerne har for meg mista sin glans Eg er forlatt uten mor eller far Gud kor eg lengta etter ein varm peis som brenn Det er min aller siste glød av liv Før var den mager, men no er svolten igjen Lengselen min hiv eg på som bensin Flammen den veks og den sluker alt Lufta, huset, sjølve rommet Bakom fasada står eitt lerret umalt Ei stemme stum i ein beholder tomme Som synger ¨Du er kalt klær og eg er innafor skjelettet Du er her og eg er langt vekke Eg er svolt som ingen mat kan mette Eg er lys som ingen auger treffer¨ Ho løfta meg frå ei grav Eg er nyfødt opp av jorda, på gravstøtta står orda ¨Du nærmar deg ditt opphav Livet henger etter ei snor akkurat så sterk som du tror¨ Rundt meg så langt eg ser Står enkemenn og koner, dei sørgar og dei ber For maken som ikkje ser Høg for lav Mi søte frelse sku helst ha velgt å bli igjen Og fortellt meg om vårt opphav Men den eg elskar var vekke før eg rekte Å få spurt og ho fått gjett meg svar Så nok ein gong på grensa så rekker eg ut henda Eg har turt før og eg tør igjen Det er så kaldt, men eg kjenner at det brenn Høyr mitt kall du min kjære sjelevenn! Du nærmar deg ditt opphav Nyfødt opp av jorda, bær alltid desse orda Gløym ikkje høgt for lav Det lisje for det store, det lette for det tunge Aldri meir kan du snu For begynnelsen er med deg, heile reisa er ei bru og det Kjærast du eig no Er di tru