Soldronninga

Gnistane hindrar meg i å slappe av Så då hoppa eg ut i eitt iskaldt hav Frykta for sjokket har satt sine krav Om å aldri ta tak i din angrande stav No har dråpane tørka, men mørket forblir Stummande, men blitt kvitt gnistar som svir I mørket utfolda seg min fantasi Så kvert steg blei eitt fall og kvert raslande løv eitt mareritt Lys som du bær i ditt hjerte vil skjære gjennom klær Ut på slettene, vekstene livnæra av kjærlighet Vær du ei bro, så eg kan omfavne ho Den tapte rosa mellom tornane lega som separasjon Rustninga rusta, den var så symmetrisk bygd Så kjente eg ei stemme som kviskra så blygt Og sa ¨Vel har du fulgt mine lysande dryss¨ Det kom frå ei dronning som sto midt i eitt lys ¨Kom du då hit du min slitne sønn Så dreg vi deg opp av ein botnlaus brønn Dagslyset brenn vekk den kropp du har drømt Kva sitt du så igjen med når skrømta har rømt?¨ Lys som du bær i ditt hjerte vil skjære gjennom klær Ut på slettene, vekstene livnæra av kjærlighet Vær du ei bro, så eg kan omfavne ho Den tapte rosa mellom tornane legar separasjon Så ho åpna krona mot sola i ekstatisk resonasjon For ho trengte meir melodi enn din monotone tinitus tone