Operahuset

Si meg no e verden sann, eller e alt en illusjon? Bare på et øyeblikk slukes hele marmorfløyen opp Kan'skje forstå at mellom meg bort til deg landet hele verdensrommet Og vi som lagde løfte om at dette var hellig sted No kan eg aldri noensinne vende tilbake mer D'e ingenting eg mindre ville enn å sette fyr på det. Men no må eg brenne hele Operahuset ned Han e høy nok til å skygge foran solen, passe nok til at eg blander sammen lyset med en glorie Og bakken former steinene rundt kroppen min Idet eg gradvis innser at det hele e historie Eg kan finne meg i mer hvis det e det det står på? Kordan kan alt som var i forgårs være helt på måfå? Han vender blikket ned og alt som før var nært blir ugjenkjennelig Og glorien bare svir til eg blir blind, så e an vekk Og vi som lagde løfte om at dette var hellig sted No kan eg aldri noensinne vende tilbake mer D'e ingenting eg mindre ville enn sette fyr på det Men no må eg brenne hele Operahuset ned