Midnattsol i fjæra

Æ har prøvd hardt og ikke være En nordnorsk klisje Til en viss grad har æ klart det Blitt litt urban til og med Men midnattsol i fjæra E fortsatt som magi Når du vise dæ på natta Da har æ ingenting å si Du e så uendelig nydelig Når du speile dæ i havet Æ tar imot dæ med åpne arma Som en etterlengta gave Da vil æ sitte lenge Til floa slikke tærne mine Med bål og øl og sprit og folk Helt til mårranstiman Av midnattssol i fjæra Blir æ aldri lei Æ kan stirre til æ blir svimmel Ser ingen anna vei Nei, det blir aldri mørk Og æ vil ikke sove For æ vet at ganske snart E den tia her over Over