Typisk dæ

Æ va akkurat ferdig på jobb I ferskvaredisken, en lørdag klokka 5 Da du ringte og hørte om æ Kunne være sjåfør Til en punkfestival, Det va 7 mil fra byen og vi måtte være snar Æ heiv meg rundt, og straks var vi på tur Mæ, dæ og Christer, i min røde Renault Prestegården sku spille, det va din favoritt Og du bøtta stødig nedpå Med alt slags mulig dritt, Hoia og ropte, var alt for eksplisitt Typisk dæ Du retta opp ryggen og dem slapp dæ rett inn, Det va ganske lite folk og du ble fort lagt merke til, Da bandet gikk på, ble du hemningsløs og vill Du sprang i mot scenen Før nån fikk sagt stopp, Og på en høyttaler klatra du opp Du blei straks dratt ned og dem kasta dæ ut Du protesterte og skreik, før du stakk av Vi sprang etter for å nå dæ igjen, Da kjørte du forbi, I en helt ukjent bil, I sjåførsete satt du, med et farskate smil Typisk dæ Uten et mål satt du gassen i bånn, Men svingen blei for krapp, og feste det glapp Æ ropte til Christer: no e han faen meg død! Så æ ringte 113, va redd du hadde tapt Du lå livløs under bilen, alt hadde skjedd så kjapt Men plutselig spratt du opp, helt desorientert Og da ambulansen kom, så tok dem deg med Æ måtte kjøre tilbake aleina Hele kroppen skalv, det vakke sånn det skulle bli Men du hadde nok en gang berga, du va udødelig Typisk dæ Æ henta deg på UNN, men du ville ikke hjem "Kan æ få kresje hos deg?", æ sa" Ka enn du treng!" På turen til mæ, fikk du roa mæ ned Du sa: "unnskyld, tilgi mæ, det skal ikke skje igjen Men vi må passe på hverandre, du e min bestevenn" Typisk dæ Typisk dæ