kunsten å GI FAEN

Jeg sku' ønske det var lettere å bare gi litt faen Jeg sku' ønske jeg ikke ønska meg å våkne som en annen Ser et 2, 10 meter dypt hull og det er jeg som holder spaden Det er Jurrassic fucking Park og jeg er myggen stuck i kvaen Alle andre kan ta backflip ut i alt, de bare spretter Mens jeg har fryst fast fot i bakken, for jeg er redd for at jeg detter Lander stygt i et bad av gjørme, og får et rykte jeg vil dø med Og alle nekter å væ' nær meg, så kan like godt ba' rømme For de kan'ke like meg, for æ'kke akkurat no'n James Dean De syns nok ba' jeg er rar, men uten humoren til Herr Bean Jeg er en mislykka og giftig hjemmebrent og de er dyr vin Og søte, nydelige kattunger, mens jeg er bare et stygt svin Det er sikkert gøy å sveve, virkelig kjenne på å leve Men jeg redd for hvis jeg dykker, at jeg kræsjer rett i revet Det er så mye som kan gå galt, for palle-gulvet er så smalt Det kommer aldri gjester hvis de syns mitt hus er stygt malt Redd for å være han som feila, som ryker alle seila Og floker til, og fucker opp et tau som var fint kveila Så det er best å bli på bakken, så jeg ikke brekker nakken Eller får et tau rundt halsen, og blir dyttet rett av krakken Men Hva om det faktisk går veien jeg ønsker? Og jeg bare har innbilt at alle andre pønsker På hemlige planer, med drøye sjikaner Men sannheten er; alle har egne baner Som de selv må kjøre, på helt unikt føre Og bryr sæ'kke en dritt om hva jeg skulle gjøre Blitt sagt tusen ganger, gikk inn ene øret Og ut av det andre, for ville ikke høre Men hva om de virkelig faktisk har rett? Og tonnet jeg gikk rundt og bar kan bli lett For hvorfor skal jeg ikke kunne ha det fett? Har jo dagdrømt om månen, men nektet rakett Og jeg har lett etter feil med en liten pinsett For å nå opp til tonen brukte jeg falsett Og alt vannet jeg drakk tok jeg gjennom pipette For var redd for å søle på eget portrett Så her, værsågod, med litt svette og blod Får du faen Jeg gir faen Jeg gir faen