Spare Skrift i Sand

Vandrer i vei, går mot skolen med sekk på ryggen Vinker farvel med et fraværende smil Ser henne gå og jeg kjenner et stikk av smerte Jeg må sitte ned og ta en hvil Jeg føler hun forsvinner for bestandig En verden der jeg ikke slipper inn Er glad hver gang hun fortsatt vil betro seg Den rare ungen min Som å ville spare skrift i sand Jeg holder hardt på små sekunder Små lykkestunder Som å ville spare skrift i sand Så snart jeg tror jeg vet og kan Og får et glimt av hennes verden Da endres ferden Å ville spare skrift i sand Søvnig og taus i pyjamas ved frokostbordet Enda en dag der vi knapt nok veksler ord Når hun har gått kommer melankolien på meg Tenk, min lille jente har blitt stor Vi skulle reise jorda rundt på eventyr Hva skjedde med de planene jeg la? En uke her og der, det ble det hele Jeg kom jo aldri fra Som å ville spare skrift i sand Jeg holder hardt på små sekunder Små lykkestunder Som å ville spare skrift i sand Så snart jeg tror jeg vet og kan Og får et glimt av hennes verden Da endres ferden Å ville spare skrift i sand For innerst inne vil jeg stanse tiden Og leve fine øyeblikk igjen Jeg vil stanse tiden! Vandrer i vei, går mot skolen med sekk på ryggen Vinker farvel med et fraværende smil