Ode til Væreholmen

Det e tidlig på Være og eg rusle en tur Lette steg ned til stranda der eg bor Går langs almkledde stier, det e blomstring og vår Kjenne lukta ifra bølga, tang og fjord Det e stille på Være, bare fugla som syng E så små men har med en gave stor Som dem skjenke til meg imens dem flyg rundtomkring En konsert av lyda i et vakkert kor For ingen e rik som oss i sånn ei stund Om vi åpne vårt hjerte og tar inn At en vårdag på holmen, ved et blankstille hav Gir oss det vi treng og vi får ro i sinn Det e solvarmt på berget, eg strekk kroppen min ut Høre bølgan som skvulpe så stilt Ser mot endeløs himmel, det e åpent og fritt Imens vinden ruske i mitt hår så mildt Og ingen e rik som meg i sånn ei stund Om eg åpne mitt hjerte og tar inn At en vårdag på holmen, ved et blankstille hav Gir meg det eg treng og eg får ro i sinn Og ingen e rik som oss i sånn ei stund Om vi åpne vårt hjerte og tar inn At en vårdag på holmen, ved et blankstille hav Gir oss det vi treng og vi får ro i sinn Gir oss det vi treng og vi får ro i sinn