Over De Syngende Ode Moer

Over De Syngende Øde Moer Stien Stor må ensomheten den bli Og stille som himmelen den er Hør alle døande den føtter i skogen Slår inn på samme tråkk Stor må ensomheten den bli Og stille som himmelen den er Jeg var i skogen etter fred og hvile Stia trødde frå den gomle gard Einsleg går eg under bøygde furuer I eit juv med gammal kjempers hav Stor må ensomheten den bli Og stille som himmelen den er Hør alle døande den føtter i skogen Slår inn på samme tråkk Eg bere mi bøyr Og trår den vegen Innlands mellom dyp Og største dalar Skogen susar Tunglynt er ein sti Dei er som høyrer Mine fjed og talar Og den samme himmelen er det her Og den samme milde havgangs sti Og dei samme gamal trøtte tonar susar Mellom veg og fjær og fjell Til eg ser klart og kjenner kven eg er Ein sti dypt in i fjellet Der dei vandrar alle fadra mine Fram mot havet Og mot himmelen Fram mot havet Og mot himmelen