Skogen

Det var en gang jeg gikk inn i skogen Blant mine brødre der finner jeg roen Tidløst og evig vi danser mot solen Fra jorden er vi, til jord skal vi bli, som ett igjen Det var en gang jeg gikk ned til havet Formløse gasser forkledd i en evighet av masse For den ensomme dråpe så er du det siste håpet Forenet i deg blir jeg meg som ett igjen For enhet er veien til alt som er gjemt og glemt Der formen er oppløst vender vi hjem Igjen, igjen Det var en gang jeg gikk gjennom flammen Uendelig kjærlig følte jeg varmen Minner om tiden før allting satt sammen Gnisten i deg den skinner i meg, min venn Det var en gang jeg fløy gjennom luften Høyt mellom skyene fant jeg fornuften Levende i alt, jeg er den pusten Som ånden i flasken slippes vi fri Igjen For frihet er veien til alt som er gjemt og glemt Der formen er oppløst vender vi hjem Igjen, igjen