Hymne

Paa den skinnende idavoll Var lidskjalv skuen kald og vid Fra det eneraadene yggs oye Ved de uenddelige greners tingplass Med rutteri nivelheim kvergjelme Kunne ondskapens bitende kulde fules i marg og bein Der de sylskarpe tenner banet vei I den krystallklare jotnekjelda Klang gjallarruner av det hvite urdarvann Daain dvalin dunuyr duratro Forhekset av de livsbaerende knopyer Mellom onde kjellsord av nidhogg verfolne Ask vet jeg reise seg Yggdrasil kalt Kvit aur uses over treet Derfra kommer dogg Som i daler faller Staar evig grunnover urd kjelda [English translation:] Hymn On the shining Idavoll19 Was Lidskjalv's20 look cold and wide From the sole-ruling eye of Ygg21 By the Ting-place22 of the endless branches With roots in Nifelheim's Hvergjelmir23 Only the biting cold of evil is felt in marrow and bone Where the drill-sharp tooth clear the way In the crystal-clear giant source Resound the Gjallar-runes24 from the white water of Urd25 Daain Dvalin Dunøyr Duratro26 Bewitched by the life-carrying sprouts Amid evil insults from Nidhogg's27 Verfolne28 I know an ash-tree raises itself Yggdrasil coldly White sand is poured over the tree Thence comes the dew That falls in the vales Stands eternally green over Urd's spring