Skogens Kjole

[The forest's gown] Jeg vevde i stillhet og jeg vevde i sang i mitt hus der langt mot nord Med en hage av villskap og berusende klang spant jeg mine ord Jeg lyttet til vinden og jeg forte min trad, med en nal fra regnbuens hand Og til sist nar jeg stod der med kjolen pa, ble jeg loftet av skogens and Og kommer du ut forbi mitt hus engang Skal du hore at jeg synger din sang Og du vet du har et sted du kan ga Nar du har skogens kjole pa Jeg b?rer min kjole med stolthet og fryd, da kjenner jeg at jeg er fri Og nar jeg lytter til regndrapers lyd, onsker jeg det var vi Som danset av glede der ute i det bla, selv om regnet oste ned Vi er en av samme med skogens kjole pa, og det tror jeg alle kan se