Inn I De Dype Skogers Favn

Det garr en vei over fjellar Inn I de dype skogers favn Garder her led grusom skjebne Ved likbaal sorget mang ca ravn Pesten trod den Norske mark Fra havn over land til annen havn Med tunge subbende skritt den seg Inn I de dype skogers favn Dauden I sort gjorde sjelen fromsen Gjorde huden veik under en morren himmel Det gaar en vei over fjellat Inn I de dype skogers favn Langsom vanding forer meg Inn I det dunkle skogsriket For as finde en gard, eldet og forlatt Fra en ensom, sort og endelen natt...