De Sorte Sjøers Land

[Lyrics by Rune Bjelland] [Music by Gerhard Storesund] Min søkens hjemmel Mitt sorte hjertes savn er kommet til en ende Mitt øye har funnet Mitt nordre dunkle dyp En lang tids vandring er omme her ved de sorte sjøers land vil mitt sinn bebo De eldste skoger er lagt meg bak Deres langstrakte skygge legger seg Som det dype teppe det er over meg Og skjuler meg og min sjel Her ved de dystre sjøers rike Hvor det hinsidig mørke rår Som jeg synker ned i det sorte gap Gir de frosne dyp meg sitt kalde kjærtegn Det hinsidiges mørke haller hilser meg med sitt silkesorte Det slukker omsider mitt legems glør , som bor langt her inne i mitt sorte hjertes slør. Det gamle riket jeg nå har funnet Min tilfredsstillelse er dyp En gyllensvart stjernehimmel åpenbarer seg for mine stålblå øyne Men jeg skjønner nå at alt hva jeg må er tilbake Til de dype sjøers land [English translation:] The Land Of The Black Lakes The heaven of my search The loss of my black heart Has reached an end My eye has found My northern dark depth A long time wandering is over Here, in the land of the black lakes My soul will live... The oldest forests are far behind me Their long shadows lay down As the deep carpet it's over me Hiding me and my soul Here in the land of the gloomy lakes Where the beyond darkness rules As I'm sinking down into the black gap The frozen depths give me their cold caress. The beyond darkness' halls hail me with their silk black It finally stops the sparks of my body, that live in here. In my black heart. The old kingdom, I've now found it My satisfaction is deep. A golden black starry sky makes itself visible. To my steel blue eyes But now I understand, that everything I have to, is to get back. To the land of the deep lakes.