Den Ansiktsløse

"Dette burde vært natten for min død..." En ensomt, gråblekt og gledesløst menneske stod ved vinduet og visste ikke at det tenkte sine siste tanker... "Kom...kom...befriende død. Slipp meg fri. Jeg vil forsvinne..." (Menneskets sinn voldtas) "Rekk meg din hånd, du ansiktløse og visselig skal du smake pinens sødme..." Fjerne røster lokker... "Vi vil sveve på en bomullsdrøm av torner. Føg meg til ditt helvete..." Mennesket dras mot fløyelsstemmens lokkende ord... "Kom inn i min sjel, jeg kler deg naken og river deg opp... Komm inn i min verden, jeg kaster skygger ned i dine sår... Svelg min tunge, og jeg vil omfavne ditt hjerte til du ei lenger ett hjerte har..." Skjøgene vil forgå... Tåpene vil forgå... Ah, som en hest i flammer stormer jeg gjennom porten inn til mitt eget rike. ...en ny spire er sådd i fløyelrommets hage.