Stille Dualisme

[Words: Ole Halvard, Music: Ole Halvard and Lengsel] Stillhet uten sjel, uten ånd Uten nærvær av noe slag Er som etsende dråper fra himmelen De skreller nådeløst av vår hud, vårt kjøtt Og lar vårt indre ligge nakent som et åpent sår Infisert av vår verden av forfall Vi frykter dette regnet Disse dråper som smaker av død (Så har de da heller ikke makt til å lege det de avdekker) Vi flykter inn i Nærmeste ly av larm (Og det blir vår bane) Vi kjenner avmakt, men Hvor søke råd? Fornekter sannheten -I oss selv er vi små Frykten tar med tiden våre liv De levende dråper når ei inn i vårt ly Vi mister den skatt vi fikk i eie Den fullkomne stillhet med nærvær fra det høye Støyens sønn av morgenrøden Vil til sist og smake døden