Hallo

Så rart å møtes itte flere år. Et 'kossen har du det' og 'takk det går'. I farten får eg ikkje sagt deg mer, men lese fort ditt ansikt og ditt hår- Der går så mange frammamde omkring. Men eg ser ingen. Der fins ingenting i nåken små sekunder, bara du. Det streife hjerta så ein fuglaving. Så fort og flyktig. Brått e alt forbi, og me går kver te vårt. Men kanskje i det korta møtet myldra tusen ord så visst va unødvendige å gi. I mellom mennesker som oss, som sto så nær kverandre eingong, går ei bro fra kyst til kyst, usynlig over sjø som binde dei te ett om dei e to.